Kjennekroken

Jack Russell Terrier

Om oss på Kjenne

Innehavere av prefixet Kjennekroken er Kirsti Skaar og Tommy Husebye. Kirsti er spesialsykepleier innenfor rus og avhengighet og jobber deltidsstilling på natt på en avdeling for rusmisbrukere ved Sykehuset Østfold. Tommy er ansatt som spesialrådgiver på kompetansesenteret for rus sykehuset innlandet. Livet vårt sammen startet i 2003 og i 2004 kjøpte vi et småbruk i Onsøy hvor vi nå bor med vår datter, Jenny født i 2006, noen araberhester, et varierende antall Jack Russell Terriere. Tommy har også to flotte voksne barn, Ronja og Tobias, og to nydelige barnebarn, Lilly og Malin.

Tommy er utdannet hundeinstruktør fra Forsvarets hundeskole i Drøbak. Han har tidligere hatt flere ulike hunderaser, mest større brukshunder. I tillegg til interesse for hund, har han også stor interesse for araberhester. Han har et lite avlsprogram, han er internasjonal dommer for arabere og har den siste tiden hatt et økende antall dommeroppdrag rundt om i verden. Kirsti er vokst opp med Shetland Sheepdog, men første hund i voksen alder var en Schäfer.

Så kom to Schäfere til etter hvert. I hovedsak var disse hundene ”vanlige” familiehunder, men det ble også litt lydighetstrening og engasjement i Norske Redningshunder. Gjennom årene har vi hatt mange venner med samme interesse, og hundene har vært en viktig del av livene våre.

Vi var begge uten hund i 2003, og det tok ikke så mange ukene før vi ønsket å gjøre noe med det. Vi vurderte flere ulike raser, men valget falt, nesten litt tilfeldig, på JRT. Vi hadde ikke mye kjennskap til rasen, det begrenset seg til noen møter med dem i hestemiljøet. Men etter hvert som vi leste om rasen, ble vi mer og mer fasinert. Vi oppdaget raskt at rasen nylig var registrert i Norge, og for oss var det helt uaktuelt å vurdere noe annet enn en registrert hund. Ikke bare registrert, men noe helt spesielt. Søket ble utvidet til verden, og på en hjemmeside i Australia fant vi noe av det flotteste vi hadde sett! Gleden var stor når vi så hunden var solgt til Sverige, og for å gjøre en lang historie kort, fikk vi vår første JRT i 2004, sønn av vår store kjærlighet fra Australia, fra kennel Brösing.

Mens vi var på leit etter vår hund, tok det ikke mange timene før vi tenkte samme tanke. Det ville være spennende å få være med på raseutviklingen av denne herlige rase. Vi hadde ”bare” vært hundeiere i flere tiår til sammen, men kull hadde vi aldri hatt. Vi oppdaget raskt at vi hadde truffet blink med oppdretter, foreldredyr og valp ved første forsøk.

En triologi kunne vi skrevet om vår første JRT, men det skal vi ikke gjøre. Men vi kan takke Ingrid og hunden ”Titus” for at vårt første møte med rasen ble så utrolig positivt!! Ingrid ble en viktig mentor for oss. Selvsagt har våre tidligere hunder betydd svært mye og vært høyt elsket, men ingenting kunne sammenliknes med den lille STORE personligheten vi ble kjent med gjennom Titus. Deretter gikk det slag i slag med samme positive fortegn. Noen show i Norge og Sverige hvor vi ble  

kjent med flere flotte hunder og eiere, et oppdretterseminar i Sverige hvor vi ble kjent med Millan og Jan ved kennel Bluebonnet. De ble også viktige personer og inspiratorer for oss. Hund nr tre, Otho, kom fra dem. De hadde vært i Australia på besøk hos de oppdrettere vi synes hadde de flotteste hunder i verden. Å få førstehåndsinformasjon, se bilder og filmsnutter ble nesten helt lyrisk for oss. Fantastiske mennesker! Siden rasen var så "ny", var disse hundene de hadde møtt og vi fikk se bilder av, hunder som i aller høyeste grad var med på å bygge rasen i Australia og resten av verden. "Historiske" hunder, og flere var fortsatt i live..

Det tok heller ikke så lang tid før vi kom i kontakt med flere oppdrettere på Østlandet. Vi hadde noen treffpunkt hvor vi snakket om hvordan vi sammen kunne jobbe for en positiv raseutvikling i Norge. Ikke bare var hundene fantastiske, men vi fikk også fantastiske bekjentskaper gjennom hundene. Flere av disse oppdrettere har vi god kontakt med den dag i dag, og alt blir så mye hyggeligere og spennende når erfaringer, kunnskap, gleder og sorger blir delt med andre!

Alt skjedde så fort de første årene. Rasen eksploderte i popularitet, dette på godt og vondt. Det som skjedde året før ble nesten sett på som i "gamle dager", og ett år fram i tid føltes som "uoverskuelig framtid". Ikke når det gjaldt ”lokale planer”, men nasjonal utvikling. Vi diskuterte rasens utvikling med våre nye oppdrettervenner, det føltes nesten umulig å ikke engasjere seg i hva som skjedde med rasen rundt oss, bl.a. uregistrert avl og ulike synspunkt om hvordan disse hundene egentlig skulle være.

 

I 2006 ble jeg, Kirsti, valgt inn som rasens representant i Norsk Terrier Klub, og det var jeg i 4 år. Da hadde rasen vokst seg så stor at det var mer hensiktsmessig å danne rasegruppe for JRT i samme klubb. De to første årene satt jeg som leder. Det var travle år, men minst like spennende, lærerikt og inspirerende.

I dag har vi 5 hunder boende hjemme, men det varierer litt i antall. Vi har også noen hunder boende ute hos forverter. Hundene bor inne sammen med oss, og det ønsker vi å fortsette med. Vi har ca 2 kull i året, men det vil nok variere noe. Hundenes temperament fasinerer oss fortsatt, og det er et svært viktig kriterie i vårt avlsarbeid. Men vi er også ”opphengt” i detaljer, og håpet om å avle fram den perfekte hund er selvsagt målet. Så vet vi at det ikke finnes noen perfekt hund når man legger standarden til grunn, men man må jo få lov til å drømme. Gjennom årenes løp har det blitt født noen Kjennehunder, og vi har vært heldige å få flotte familier som valpekjøpere som gir disse små et godt liv. Målet er selvsagt at ”våre” hunder blir en stor berikelse i livet for sine nye eiere, og da betyr helse, sunnhet og temperament vel så mye som eksteriøre detaljer. Det er stor stas med bilder og gode historier fra familier som har valp født hos oss. En fantastisk og svært berikende ”bivirkning” av vår hobby!!

Hvordan vi tenker når vi planlegger neste generasjon Kjennehunder, kan dere lese under våre avlsmål.

Veien har blitt til mens vi har gått - det har vært en fantastisk reise!

 

Kirsti & Tommy